Oppdager du feil i dette bokverket så kan du sende ein e-mail
til forfatteren lisabet.risa@lyse.net 1. notat med rettinger som ikke er kommet med
i Bjerkreimboka: klikk her.
Ein kan kjøpe Bjerkreimsbøkene på kommunehuset på Vikeså. Prisen
er kr 1200, då får ein alle fire banda.
Her finner du lokale kunstnere fra Bjerkreim, unge og eldre, som viser sitt kulturbidrag innen foto, bilder, dikt, rosemaling, treskurd osv. Du blir kjent med kunstneren og han/hennes arbeid.
John Sjursen, Sandnes vaks opp på Birkeland (Stølen) i Bjerkreim. Her er en smakebit på hans filmproduksjon. Opptakene er gjort over Fuglestad, Nedrebø og Birkeland og ved Stølsvatnet straks det lysna kl. 5 om morgonen. Apalen står der heimplassen hans var.
Viktor Nedrebø har skåret ut omlag 60 kubbestoler. Alle har Kjell Fuglestad tegnet mønsteret til. Dei har også samarbeidet om talerstolen til kommunestyresalen på Vikeså. Filmmusikken er en gammel folkemelodi fra Bjerkreim.
Rolf Mong, Egersund har en rikholdig postkortsamling. Her forteller han om samlingen sin og viser postkort han har fra Bjerkreim, med opplysninger om det enkelte kort. Postkort fra Bjerkreim
Denne boka inneholder fortellinger fra forfatterens nærmeste, om dagligliv og minnerike hendelser, og om hvordan det var i Bjerkreim i eldre tider. Det er intervjuet personer, og nedskrevet ordrett hva de fortalte. Boka gir korte historieglimt på ulike områder, i Bjerkreim og noe fra Egersund. På Stabburshella
Her fortelles det om dagligdagse ting og hendelser fra denne tiden da Paul Tengesdal voks opp. Fra livet på garden, fra skolen og hvordan de fleste hadde det før de fikk elektrisk strøm. Les mer
I 1985 gav han ut et hefte hvor han har samlet godt 3500 dialektord som blir brukt i Bjerkreim og i nabobygdene. Ordboka viser for hvert ord: Hvordan det er skrevet, uttalt, ordklasse og forklaring. Ordene er lite og og ikke kjente andre stader i landet. Dialektord fra Bjerkreim.
Her finner du de gode Bjerkreimshistoriene som det er vel verd å ta vare på. Alle historiene er sannferdige. De handler om dagligliv, vågestykker, ferdsel, viktige hendelser, utsagn osv. Bjerkreimshistorier
92 år gamle Valborg Apeland forteller om sitt liv, levende gjenfortalt fra et klart og godt minne. Filmen innspelt 2012.
Han var ein interessant mann, vaks opp i fattigdom, var ufør, men hadde likevel eit godt humør. Han opplevde mykje, noko som tydeleg viser levevilkåra i Bjerkreim før i tida. Børge hadde eit godt minne og var god å fortelja. Filmen innspelt 1987/88. Håkon Bjorland intervjuer ham.
!! Oppdatert link kommer
Hanne Thomsen forteller om isavsmelting i heieområdene mellom Hunnedalen og Ørsdalen.
Isavsmelting i Bjerkreimsvassdraget
Langs Bjerkreimsvassdraget i steinalderen. Artikkelen handler om boplasser helt fra sjøen og langt opp i heiene og om livet som folk da hadde. Les mer om steinalderen i Bjerkreim.
Sommeren 2015 ble det foretatt ugravninger på Tengesdal som viste fast busetting både i bronsealder og i jernalder, og om forhistorisk gårdsdrift i denne delen av fylket. Bjerkreim i bronse- og jernalder
Ekstrakt av rapport med resultater av utgravningene som Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger foretok på Tengesdal. Les mer
Artikkelen handler om hvordan folk i Bjerkreim hadde det og hvordan de levet på den tiden. Bjerkreim i vikingtiden
Tengesdal er det eldste senteret for bygda (før 500 til 1380-åra). Her ble tinget holdt, senere kom her både kirke og gravplass. Leidangskipet som hørte til lå i sjøen ved Tengsstranda. Dette, og mangt om folkelivet i vikingtida, kan du lese her: Tingplassen på Tengesdal
Denne artikkelen handler om tidsrommet 1050 til slutten av 1500-tallet, om katolsk tid, om svartedauden, reformasjonen og annet i Bjerkreim. Bjerkreim Skipreide
Her ser du hvor forseggjorte de offentlige dokumentene var, skrevet på pergament (et stykke skinn). Slike finnes det flere av fra Bjerkreim. Middelalderdokument fra Bjerkreim
Den første kirken ble bygget på Bjerkreim omkring 1370-80. Fra da av vart det almen ferdsel med båt over elva. Slik var det i omlag 250 år, inntil den første brua ble bygget omkring 1615. Ved liten vannstand kan en på Bjerkreimsiden se hvor båtstøet og brygga har vært. Båtstø på Bjerkreim
Den eldste sorenskriverprotokollen i Norge som er bevart er fra 1613, og det aller første rettsmøtet i denne er fra Bjerkreim. Tingbøkene gir et godt innblikk i forholdene på den tiden. All avskriving er foretatt til dagens språkbruk. Rettsordningen fra denne tiden er også beskrevet. Rettsmøter på Bjerkreim Tingstue.
– en trollkvinne fra Sokndal i Rogaland, brent på bål 1623
En av de mange trolldomsprosesser som fant sted på 1600-tallet. Barbro ble
tiltalt for trolldomskunster, og forklarte i retten om sine evner i så måte. Her
er selve rettsreferatet, samt oversikt over kostnadene til bålbrenningen i
Stavanger. Barbro Bjelland
Ingeborg og Nils Laupstad ble begge beskyldt for å kunne trolldomskunster, fogden begjæte henrettelse ved å brennes på bålet, men de fikk en mildere straff. De ble dømt til å gi alt de eide til Kongen og rømme fra landet. Trolldomsprosess fra Dalane
Dette er en fortelling om en ganske spesiell ætt som var rik og som skaffet flere lensmenn i bygda, men og satte andre merker etter seg. Det gjaldt stridigheter om eiendommer, slagsmål, ja til og med drap, og noen ble også henrettet. Og noen i slekta havnet i den ytterste armod. Børildsætt
Her kan du lese om hvordan byggeskikken var i Bjerkreim i gammel tid, om årestuer (røkstuer) og hvordan byggeskikken endret seg etter at bilegger-ovnen (jernovnen) kom midt i første halvdel av 1600-tallet. Årestuen i Ørsdalen
En beretning om Rogaland, av amtmann Bendix Christian de Fine. Dette er den tidligste beskrivelse som skildrer livet i denne del av landet; bebyggelse, næring, handel, sjøfart, fiskerier osv. Oversatt til dagens skrivemåte. Stavanger Amt 1745
John Sjursen, Sandnes har laget film (2014) om en båt (pram) som i 1932 ble funnet i Stølsvatnet på Birkeland. Båten er fra slutten av 1600-tallet og er nå gjenfunnet i museumsarkivet i Stavanger. Se filmen:
Her kan du lese om matstell, arbeids- og omgangsskikker i Bjerkreim, fra de eldste tider og fram til 1800-tallet. Dette skreiv Torvald Austrumdal ned omkring 1930. Levevis i gammel tid
I 1797 vart det bestemt korleis folk skulle sitja etter
rang i den gamle kyrkja. Dette er et interessant
dokument. Jørgen Skjæveland forteller. Sitjeplasser i Bjerkreimskyrkja
Bjerkreim Bygdemuseum fikk nylig innlevert en 215 år gammel kiste. Les dens historie her
Prest i Bjerkreim i tiden 1790-1823, og var kjent for å kunne banna, han tuktet sine soknebarn med slag og kunne skjelle ut bygdafolk fra talerstolen i kyrkja, når han meinte det var nødvendig. Prost Gerhard Henrik Reiner
Ferden gikk via Ryfylke, Stavanger, Jæren til Egersund, videre på ride- og kløvveier østover om Helleland. Hen skreiv dagbok undervegs, som er gjengitt her. Claus Pavels reise
På denne tiden fantes ikke kjøreveger i Bjerkreim. Seks kart viser de viktigste ride- og kløvvegene som var i bruk. Du finner også en beskrivelse av vegnettet. Ferdselveier i Bjerkreim
En sprenglært religiøs mann fra Bjerkreim (1791-1848) som skreiv "Knudaboka". Her er gjengitt utdrag av hovedoppgave i kristendomskunnskap som sokneprest Karin Hansen Bøe skreiv om mannen i 2001. Knud Spødervold
En tragisk brann hvor 5 mennesker brann inne og 2 fikk stygge brannsår. Fortalt av Jørgen Skjæveland. Brannen på Vinningland
Denne artikkelen forteller om de første utvandrere fra Bjerkreim som reiste til USA. Deres overfart, hvor de slo seg ned, og forholdene der over. Det er tatt med utvandrere helt fra sluppen «Restauration» reiste fra Stavanger til New York i 1825, og fram til slutten av 1860-årene. Les hele artikkel
Fra tiden 1850-1860. Den landskjente skulemannen Jonas Vellesen vaks opp på Veen i Bjerkreim. Han skriv om denne tiden i Bjerkreim, på en levende og lett måte, og forteller om dagligliv, gardsarbeid, stølsdrift, omgangskule, komfirmasjon, bryllup, likferd osv. Boka er særdeles leseverdig. Jonas Vellesens Minnebok
Lensmann 1832-1855. Han vart i si tid skulda for å ha tukla med reknskapa, så det vart eit heller blanda ettermæle han fekk. Det går fleire historier om han og dottera Siri. Lensmann Anders Larsson Vikeså og dottera Siri
Her er vist et skjøte fra 1848 og et testamente fra 1852. Begge dokumentene gjelder folk i Holmen i Bjerkreim, og er skrevet med gotisk handskrift. Les mer om to offentlige dokumenter.
Her har Per Spødervold samla opplysninger om den hardaste og mest langvarige vinteren i Bjerkreim som nokon kjenner til. Les om snøventeren i 1877
(1818-1900) tanntrekker og bygdesmed i Bjerkreim. Her kan du lese hvordan tanntrekking foregikk
Her kan du lese om da det låg gjetere og legegjette inne i heiane og kordan de hadde det. Det finnes flere slike driftelege i Bjerkreim, se kart. Mye informasjon for alle som liker å gå i fjellet, både i Sirdals- og Setedalsheiane. Les om fjellivet i gamal tid
(1825-1906) ungkar, forretningsmann, gavmild og som døde i armod. Les om denne kreaturhandleren
En familieskildring fra Bjerkreim gjennom årene 1850 til 1900. Det fortelles om dagligliv og livforhold og tar med de spesielle hendelser som inntraff for nettopp denne familien. Les boka Erindring
Bjerkreims svar på Gjest Baardsen, kalt Elias Tjuv blant bygdefolk. Han fartet omkring både på Sørlandet og Vestlandet og gjennomførte en lang rekke tyverier, alene og sammen med andre fra han var 20 til han siste gang slapp ut fra fengselet 37 år gammel. Liv Kvitlen har gjennom 10 år forsket på mannen og kommer med denne artikkelen om hans liv og levnet. Les om Elias Ommundsen
Prestefrua Valborg Isaachsen var i Helleland i årene 1897-1905 og sendte "brev" til en av de ledende aviser i Holland, hennes hjemland. Her er tatt med tre fortellinger fra Bjerkreim; prestebesøk i Ørsdalen, på Ognedal og bondelivsbilde fra Bjerkreim. Les mer
I Bjerkreim kyrkje, i skapet under alteret, ligg eit klenodium. Her ligg det eit stort, einsfarga, raudt flagg frå 1899 som skulle brukas om her vart ufred og krig. Les meir
Minner som er nedskrevet i forbindelse med at «Nasjonalforeningen for eldres helse og velferd» i 1964 utlyste en minnekonkurranse for eldre. Her er minner fra; Haverabø i Suldal, Njå i Time, Mauland i Time, Årstad i Sokndal, Søyland i Gjesdal, Ålgård i Gjesdal og Heskestad i Lund. Hent historiene
bonde, emisær og bygdekunstner. Marit Salin Lagestrand forteller om mannen og om hans virke. Her er også en samling av hans måleri fra gardstun i Bjerkreim omkring 1910. Les om Torleif Hytland
Her blir du kjent med Ole Hytland og Tønnes Kvitlen som kvar på sin måte kom i klammeri med øvrigheten. Les om Ole Hytland og Tønnes Kvitlen
Han var rikt utrustet som menneske og forkynner, var bibellærer, skreiv artikler, mange bøker og sangtekster, og store flokker samlet seg under hans talerstol fra begynnelsen av 1900-tallet til 1960-åra. Les mer om Adolf Bjerkreim
Josva var en vandrings mann, alltid på farten. Han fikk mat og husvære kor kan kom og hadde med seg ymse han solgte. Han kunne bibelen, bad og bannet på samme tid. Her forteller Jorunn Kydland om denne særegne mannen. Les om Josva Kyllingstad
Den landskjente Oslofotografen Anders Beer Wilse reiste gjennom bygda i 1919 og 1925 og tok bilder som skulle brukes til postkort. Her ser du hva han fann som interessat til denne bruken. Fotoreiser gjennom Bjerkreim
Fra tiden 1910-1930. Her forteller jordmor Alma Asbjørnsen, lærer Jørgen Skjæveland og journalist Sigurd Eikeland om denne tiden i bygda på en særdeles levende måte. De forteller om barndoms- og ungdomstiden, skoletiden, sommer- og vinterliv osv. Minner fra Bjerkreim
I 1926 vart det prosjektert en forlengelse av Ålgårdsbanen som en del av Sørlandsbanen. Se kart og beskrivelse.
Egil Bjarne Gripsrud reiste i 1928 som førstereisgutt med skuleskipet "Statsråd Lehmkuhl", 18 år gammel. Deretter i langfart utenriks. Her skildrer han livet ombord og sine opplevelser som sjømann. Les om Egil Bjarne Gripsrud
Her forteller Jørgen Skjæveland f.1906, Valbjørg Spødervold f.1923, Ola G. Vikesdal f.1908 og Fredrik Gjedrem f.1921 om julefeiringen slik de opplevet den som barn. Her er og vist gamle julekort fra ca 1910 og utetter til 2. verdenskrig, bl.a. fra Rolf Mong, Egersund sin rikholdige postkortsamling. Slik ble julen feiret i Bjerkreim
Bjørn Tore Birkeland utførte en masteroppgave, levert Universitetet i Oslo i 2005. Her forteller han om Villien Nedrebø, en spesiell og fascinerende karakter for bjerkreimssoga. Les her hans kortversjon (2011) om denne mannen. Bygdefilosofen Villien Nedrebø
Torger Kløgetvedt (90 år) forteller om garden og livet der før i tida, slik han opplevet det og slik det er blitt ham fortalt. Filmen innspelt 2016.
Her kan du lese om de store hendelsene i menneskelivet i Bjerkreim - fødsel,
ekteskap og død. Du leser om skikkene fra utgamle tider og fram til 1960 tallet. Fra vogge til grav
Her er samlet en rekke tegninger og annen bygningsinformasjon fra steinalder til nåtid. Bjerkreim bebyggelse
Jørgen Skjæveland var en kulturinstitusjon i bygda, med omfattende kunnskaper om lokalhistorien. Hans livssoge kan du lese her.
Han viet sitt liv til forskning og avlsarbeid på sau og senere laks og ørret. Hans livssoge kan du lese her.
Denne fabrikken var i virksomhet på Vikeså i tiden 1920 til 1955.
Tollef Bjerkreim (1896-1928) deltok i krigen i Frankrike som amerikansk soldat, og skildrer sine opplevelser i frontlinjen i 1918. Les om hendingene
Ola Vikesdal hadde dramatiske opplevinger under krigen. Han hadde skjult flyktninger, vart fengsla og sat der til freden kom. Dette fortel hans datter, Lillian Oftedal om.
Minner fra krigen, gjennom dagboka til Jonas Vaule, og hva Inga Vaule fortalte. Sem Grøtteland forteller om da han i lang tid oppholdt seg i en trekasse nedgravet i gjødselkjelleren. På flukt som jaget vilt!
Historia om fangen som folk på Birkeland gøymte, og korleis det gjekk med ham etter at han var tilbake i Sovjet. Bjørn Bratbak, Stavanger har klart å oppspora heile livshistoria hans. Les om russerfangen.
Her skriv Solveig Svela om korleis ho opplevde løebrannen på Svela då tyskarane skaut løa i brann og røykte ut tri flyktningar som opphelt seg i høystakken. Les om brannen.
Sigurd Eikeland skreiv om da han var med og tok imot fanger som kom heim 19. mai 1945, og hva de kunne fortelle om tida som rømlinger. Les om frihetskampen
Då tyske og norske soldatar
barka saman i Gloppedalsura var Anders Veen sju år. Han
hamna midt oppi dramaet. Les om dramaet
Enn alt det "merakkelsa" som skjedde! seier Gjertrud Haarberg - Hendigane frå krigen gløymer ho ikkje. Her fortel ho bl.a. om slaget på Gjedrem. Les om desse hendingane
Bård Vassbø fortel om då han var på flukt dei siste krigsmånadene i 1944 /-45, og vart innrullert i Det kongelige norske reservepoliti i Sverige. Les om 8. mai 1945.
Der
er få herred i Norge hvor tyskerne gjorde så store innhugg
som i Bjerkreim, og alle kom heim i live. Bjerkreim
Ættesogelag har samla inn en del bilder fra disse
frigjøringsdagene. Les om fredsdagene.
I denne hytta hadde motstandsrørsla ein av dei viktigaste radiosenderne i Rogaland i 1944. Kåre Vaule skriv om dette, og om korleis dei måtte røma både hytta og garden Vaule då sendingane vart oppdaga 13. september 1944. Les meir om dette
Astrid Humberset voks opp på Eikeland og skriv om arbeidsleiren (1941-1945) slik hun opplevet allting. Hun gir en grundig framstilling av leiren; dens oppgaver, ansatte og leirens betydning i lokalsamfunnet. Les om AT-leiren.
Bjerkreim sogn v/presten Leif Wikøren Nilsen har fått Kjellaug Bakke og Jorunn Kydland, begge fra Bjerkreim, til å fortelle om denne tiden. Kirketjenere Ola Birkeland og Magnar Edland synger. Se filmen på Facebook
Dette er den største flaumen i Bjerkreimselva som en veit om. Denne hadde en vannføring som var dobbel så stor som en 50-års flaum, kanskje som 200-års flaum. Storflaumen i Bjerkreimselva 2015
Per Spødervold har skrevet om denne brua og kordan den vart øydelagt under storflaumen 2015. Les om Spødervold bru
En husmannsplass i Helleland like ved grensa til Bjerkreim kommune slik du finner plassen i dag. Se husmannsplassen Hidalen.
En husmannsplass på Odland i bruk til straks før 1920. Se husmannsplassen Lauvika
En husmannsplass i Dyrskog i bruk til 1890. Se husmannsplassen Brunnes
En husmannsplass på Espeland i bruk til 1890. Se husmannsplassen Fossbrekka
Det er nå 60 år siden Annbjørn Ingolf Gjedrem falt som første nordmann i sin tjeneste i Gaza. Dette minneskriftet forteller om denne hendelsen i 1957. Minneskriftet
Vegar Vårdal utførte en hovedfagoppgave ved Norges Musikkhøgskole, om musikk- og dansemiljøet rundt spellemannen Svein Eikeland. Musikk og dansetradisjoner
Aslag Skreen, Øvre Sirdal skrev denne sørgmodige visen om Juditta Torsdatter (1854-1927) fra Homme i Bjerkreim. Hun var tiltalt for drap på sitt nyfødte barn i 1873 i heimen i Homme, og vart dømt til 9 år og 3 måneder straffearbeid på tukthus. Juditta-visa
Synnøve Grøtteland Helland og Liv Valbjørg Apeland Bakke framfører desse 21 versa.
Trygve Alvgeir Bjerkreim (1904-2001) satt ved elvebredden på Gjedrem da han skreiv denne sangen, 10. august 1945. Fjell-elvi sangen
Jenny Storm Nielsen framfører sangen. Tekst: Trygve Alvgeir Bjerkrheim, melodi: Trygve Bjerkreim, arr: Svein Ragner Myklebust.
Jonas Monsen Asheim f. 1842 var en dyktig felespiller i bygda. Melodien kom til etter et bryllup, visstnok på Malmei. Jørgen Skjæveland skriv i boka si «Gamalt fraa Bjerkreim» side 391 om denne tilblivelsen. Ivar Fuglestad Serigstad spiller melodien på hardingfele.
Filmen viser historien fra første stølsmeieriet på N. Røysland, Vikeså Ysteri, Fjermedal Ysteri, Austrumdal Ysteri og Bjerkreim Meieri til det vart nedlagt i 2012. Filmmusikken er fra Ragnar Bjerkreim sine komposisjoner.
Se filmen i NRK, filmavisens arkiv
Dette er historien om ventilasjonsbedriften COVENT og om COVA, en ny bedrift som arbeider med vannbåren energidistribusjon, helt fra første idé til det ble bedrift-virksomheter. En bedriftshistorie i Bjerkreim som strekker seg over 50 år. Her får du lese om hva som har skjedd, både på godt og vondt, gjennom disse årene. Historien om COVENT og om COVA
I Bjerkreim har det vore ca 50 kraftverk av ymse slag. Det første gards-kraftverket vart bygd på Nedrebø i 1914, altså for 100 år siden. Her kan du lese om alle desse verka.
Første bygdemølla vart satt i drift på Gjedrem i 1929. Seinare, i 1938, kom bygdemølla på Vikeså. Den brann ned i 1943, men vart oppbygd på ny stad og var i drift til 1973. Les meir om bygdemølla. Her kan du lese om bygdemøllene.
Selskapet var i drift fra 1924 til 1943 da Telegrafverket overtok anlegg og drift. Her kan du lese om tariff, reglement, linjeutbygging, betjening, priser, lønn osv. fra den tiden. Les om telefonselskapet. Her kan du lese om Bjerkreim Telefon A/S.
Artikkelen dokumentere at det gjennom mange generasjoner har blitt solgt betydelige spøtevarer av alle slag ifra denne sauekommunen, ganske ukjent for de fleste. Denne handelen foregikk like til 1980-åra av varer, både håndstrikket og maskinstrikket. Les mer om spøtevarer fra Bjerkreim.
Innføring av jordbruket er sannsynligvis det viktigste framskrittet i menneskenes historie. Denne artikelen tar for seg jordbruket i bygda fra flintsigd til det moderne jordbruket. Les mer om jordbruket i Bjerkreim.
I forbindelse med dette jubileumet ble det laget en film. Denne har nå Johan Vassbø redigert. Vi kjenner igjen mange som arbeidet i selskapet i den tiden. Du kan også lese boka: “Bjerkreim Bilselskap 1916-2016 – på veien i 100 år” av Gunnar, Johan og Karl Johan Vassbø.
COVA har fått laget en film fra Bjerkreimselva. Den viser Bjerkreimselva i all sin velde, sportsfiske fra slutten av 1800-tallet, dagens fiske og Bjerkreimsbygda slik en en utlendig oppfatter naturherlighetene.
Laksefiseket i elva har røtter langt tilbake i tid. Vi kan følge det helt tilbake til 1500-tallet. Her er samlet alle hendelser vi kjenner til i denne perioden frem til året 2000. Laksefiske i Bjerkreimselva.pdf
Bokas forfatter, Ebbe Jacobsen fra Odense, Danmark har fisket i elva sammenhengende i nesten 40 år, og vender tilbake år etter år som trekkfuglene. «Her har jeg funnet mitt paradis på jord», sier han. Den kjente kunstneren og hans gode fiskevenn Svend Saaby har dekorert boka. Glade Laksedage ved Bjerkreimselven.pdf
I eldre tid var bjørn, ulv og jerv en plage for husdyra i Bjerkreim. Derfor måtte alltid dyra gjetes når de var ute. Her kan du lese om slike historier, de fleste fra midt på 1800-tallet og utetter til 1909 da den siste jerven ble tatt. Rovdyrhistorier
Dette er et jubileumsskrift for Bjerkreims kyrkjes 150 års jubileum i 1985. Les mer om Bjerkreim Kyrkje
2016 var det 30. gang Bjerkreimsmarken ble arrangert. I den sammenheng ble det samlet historien om dette spesielle årlige arrangementet. Her kan du lese om utstilling av sau i 70 år, herav 40 år på "Hompen". Les mer om Bjerkreimsmarken
Laget er et ungt lag som vart stifte i 1965. I 1985 (20 års jubileum) ble det samla BIL sin historeie i et hefte. Dette første jubileumsheftet er innlemma fremst i dette heftet fra 2015. Les mer om Bjerkreim Idrettslag
Visste du at det har stått 3 stavkirker i bygda? Dette er første gang det blir gitt en slik samlet oversikt over de mange kirker (6 stk) i bygda. Her kan du lese om kirkebyggene fra de første spor av kristendommen, og om bruken fra katolsk tid og fram til i dag. Les om Bjerkreims kirker og kirkesteder
Norsk dokumentarserie: "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu." Tønnes Martin Dyrskog voks opp i Dyrskog, men overtok morsgarden Røysland i Lund kommune. Dit flyttet han saman med foreldra; Peder og Tora i 1975. Men foreldra budde deretter i Dyrskog kvar sommar i omlag 25 år. Her får du sjå filmen fra desse to gardane som vart vist på NRK nov. 2011. Sjå filmen på NRK her
Torvald Austrumdal (1884-1973) har samla mye fra garden Austrumdal, og tatt vare på gjenstander og utstyr, men og fortellinger, både muntlige og skriftlige. Han var en foregangsmann på mange områder, de hadde ysteri, snekkerverkstad, produserte tresko og fekk elektisk kraft blant dei første i bygda, og skaffa seg tidlig fotoutstyr. Les om Austrumdal
Rolf Hetland har stilt til disposisjon kildemateriell han har samlet gjennom sitt mange-årige forskningsarbeid om Jensaheia og fjellgårdene omkring. Forøvrig har mange bidratt med foto. Dermed ble det mulig å gjenskape livet på denne gården som i 1873 vart den første som ble fraflyttet og lagt øde i Bjerkreim. Fjellgarden Homme
Asbjørn Egeland hadde et intervju i 1981 med Tønnes Hegelstad (f.1899). Denne kulturhistorien bygger på det han fortalte. Dessuten har Per Spødervold vært en viktig bidragsyter med kildetilfang både i tekst og bilder. Les mer om kulturhistorie fra Hegelstad
Her er boka om den store bondehøvdingen Trond Lauperak som levde i Lauperak i Bjerkreim på slutten av 1700-tallet. Det går mange historier om ham som er gjenfortalt her. Og om øvrigheten og presten Reiner på Helleland som Trond var i klammeri med. Tronaboka
Her kan du lese fortellinger om disse to som stod i Fedraheimen i 1882. Språket er slik det den gang var skrevet, og kan være noe tungt å lese. Men disse fortellingene er tatt med i «Tronaboka». Trond Lauperak og Gerhard Henrik Reiner
Et kulelyn eksploderte i en flokk på syv mennesker som gikk på veien, og drepte fem av dem. Her er samlet alt av hva vi i dag vet om denne ulykken. Kulelynet i Ørsdalen
Denne artikkelen stod i avisa Rogaland i 1930, og er gjengitt her. Artikkelen handler om at det kom folk til gardene Dyrskog og Lauperak som ville lage en ny sekt som skulle ha jorda i fellesskap. Dyrskog
Båten M/K Ørsdølen går i turisttrafikk på vatnet. Båtforeningen har fått Gunnhild Vassbø til å skrive om turen, og om hva turistene får se langs vatnet. I tillegg er det vist en del bilder fra stedene som omtales. M/K Ørsdølen
Her forteller Lisa Vassbø f.1906, Walborg Løvbrekke f. 1907, Tengel Austdal f. 1912, Alma Vassbø f. 1915 og Solveig Svela f. 1917 om sine minner fra garden, og hvordan det var å bu på en slik einbølt gard. Barndomsminner fra Brattebø
Her skildres de mange ulykker som vi kjenner til, med særlig omtal av de fire verste ulykkene; i 1832 drukner fem brør fra Klampen, i 1875 drukner fem under en "fuktig" reis på vatnet, i 1944 omkommer to fra Egersund og i 1973 drukner far og sønn. Drukningsulykker i Ørsdalsvatnet
Tre søsken omkom da de var ute og gjætte. Historien er gjenfortalt i familien inntil Johan K. Vassbø nå har skrevet den ned. Drukningsulykka i Øyervatnet 1852
Gruvedriften kom i gang omkring århundreskiftet 1900 og var tidvis igang inntil slutten av 2. verdenskrig. Det vart leit etter mineralene molybden og wolfram. På det meste arbeidet over 100 mann i gruvene. Her er samlet lokale historier og mange bilder, flere ikke publisert tidligere. Gruvedrift i Ørsdalen
Tor Vassbø skriv om alle båter som har gått i rutetrafikk på dette vatnet; Lillegut, Ørsdølen I, Ørsdølen II og hurtigbåter. Han har skrevet en omfattende artikkel som er supplert med mange bilder. Rutebåtene på Ørsdalsvatnet.
I årboka for Dalane Folkemuseum 2002-2003 kan du lese om garden Åsen og om restaureringsarbeidet på Åsenhuset som ble påbegynt våren 2002. Artikkelen beskriver også utviklingen av tunet fra 1600-tallet og utetter. Og om hva som har vært formålet med arbeidet og bruk av bygget når det vart ferdig. Dette er et av de eldste våningshusene i Dalane. Åsen i Bjerkreim
Et restaureringsprosjekt i Bjerkreim 2002-2007 av bygdas eldste bolighus fra ca. 1710. Husets tilstand og restaureringsarbeidet er detaljbeskrevet og dokumentert med bilder. Kan være nyttig informasjon for andre restaureringsprosjekter i Norge. Åsenhuset i Bjerkreim
Under restaureringsarbeidet 2002-2007 ble det funnet spor på byggemåte fra middelalderen, som har vært ukjent nyttet i distriktet så sent som i begynnelsen av 1700-tallet. Åsenhuset 1710
Per Spødervold har satt igang innsamling av
konfirmasjonsbilder, dette gjøres sammen med Johan Vassbø.
Bildene finner du her etterhvert som de blir registrert - så
følg med!
I begynnelsen av mai 2010 var det storfint besøk. Da ble en åtselgribb observert. Fuglen var tidligere kun sett to ganger i Norge, i 1982 og i 1984. Dette vart derfor en stor sensasjon blant fuglekikkere. Åtselgribb i Bjerkreim
Dette har en interessant og dramatisk historie.
Fortalt av Jørgen Skjæveland.
Eit
kyrkjebilete
Fana ble sendt til "Bjerkreimslaget" i USA i 1921 som takk for penger de hadde samlet inn til kjøp av nytt orgel i Bjerkreim Kyrkje. Fana er i utmerket stand og befinner seg på et museum i Nord Dakota. Se den fine fana her. Bjerkreimsfana er nå funnet
En dramatisk historie i Bjerkreimselva som endte godt. Spebarnet gikk på elva!
Hermetikkboksen var et ganske vanlig fiskeredskap blant barn og delvis voksne. Typen uten fals i bunnen gav best utløp for snøret og en kunne kaste over 50 meter, avhengig av slukens tyngde. Les mer
Gaute Skretting har gjennom mange år vært fast spaltis i lokalavisa med småstubber og lokale daglige hendelser fra Bjerkreimsbygda. Gaute Skretting forteller om ilåt
Viktor Nedrebø viser kordan tresko lages. Filmen er innspelt i 2013.
Jørgen Tengesdal, Egersund tok mange bilder som viser kordan vegarbeid foregjekk vinteren 1943-44 - kun med handamakt. Se bildene her
Per Spødervold har en omfattende bildesamling, bla.a. en samling av bilder om bruk av hest til arbeid og transport. Her er vist et utvalg av denne samlingen. Se bildene her.
Lauvkjerv vart nytta som vinterfor for dyra. Vikor Nedrebø viser kordan dette foregjekk i Bjerkreim
.